Når vi gjør valg, så må vi ha evnen til å forestille oss fremtiden.I tillegg må vi ha indre forestillinger(representasjoner) som vi kan velge mellom.

De fleste dyr har  færre indre forestillinger enn mennesket, og har svakere evner til å tenke fremtid.

Ved valg må man være klar over hva man ønsker seg.Vi må kunne se bort fra nåværende behov og ønsker, vi må se hvilke behov vi har i fremtiden. Dette forutsetter at vi må ha selvbevissthet.Selvbevissthet forutsetter at vi kan tenke over egne indre forestillinger/tanker.

De fleste dyr har "neppe" selvbevissthet i denne mening.

Sjimpansen Sara kunne forestille seg fremtid og ulike fremtidige ønsker.(se egen artikkel om sjimpansen Sara som kunne tenke abstrakt)

Filosofen Søren Kirkegård hevdet at jo mer vilje et menneske har, jo mer selvbevissthet har personen, og jo mindre selvbevissthet et menneske har ,jo mindre vilje har det.

Vi har ved valg en sterk følelse av at vi kan velge. Vi tror også at våre valg er bevisste.

Våre valg er imidlertid ikke alltid "fornuftige".

"Ubevisste valg":

De fleste valg som mennesker/aper gjør er ubevisste valg. Valgene bygger hovedsakelig på implisitt kunnskap som vi har om verden. Våre valg er hovedsakelig "ikke tenkning"

Valg ved "ikke tenkning" bygger på automatiske forestilliger/tanker som er ubevisste, og på ubevisste instinkter og behov.

Denne type tenkning hjelper oss med å løse de fleste valg. Evolusjonen har utviklet slik hurtig effektiv evne til å velge.

Slik valgtenkning øker våre overlevelses muligheter. I de fleste tilfeller fører denne type tenkning til et tilfredsstillende resultat. Det negative ved denne valgtenkning er at det fører til tankefeil.(se artikkel om tankefeil)

Denne type tenkning er uavhengig av logiske prinsipper.

"Bevisste valg"

Når vi skal gjøre et "bevisst valg", så er dette også dels påvirket av våre automatiske indre forestillinger/tanker som er ubevisste, og ubevisste behov og instinkter.

Å gjøre "bevisste" valg er begrenset hos mennesker og aper. De fleste mennesker og aper har problemer med abstrakt logisk tenkning. Ved bevisste valg forsøker vi å bruke våre analytiske tankeevner, som bygger på eksplisitte formelle logiske regler.

Oftest bruker vi våre "ubevisste" valg metoder, og etter valget forsøker vi på "fornuftig" måte å begrunne våre valg.

Det finnes en rekke psykologiske ekserimenter som viser at våre valg ikke er helt "rasjonelle/fornuftige".

Nisbett og Wilson(1977) Psychologial Rewie 84.s.231 utføret en undersøkelse i et varehus. de hengte opp 4 identiske par nylonstrøper. Kundene som kom forbi, fikk velge det strømpepar som de likte best. De ble også spurt om hvorfor de valgte akkurat det paret. Det strømpeparet som hengte lengst til høyre ble valgt 4 ganger oftere, enn de andre parene. Kundene hevdet at de valgte strømpene på grunn av at de hadde høyere kvalitet. De hevdet at de ikke valgte ut i fra strømpenes posisjon.

Mennesket har bedre valgevner enn aper:

Vi har bedre evner til å tenke over våre indre forestillinger(selvbevissthet)

Vi har flere indre forestillinger å velge mellom.

Vi er flinkere til å tenke fremtid.

Vi har også bedre evner til å se årsakssammenhenger.

Ref:

Nisbett R.E. og Wilson  (1977) Telling more than we can know. Psychologi cal Review 84. s 239

 Søren Kirkegaards bok Enten Eller