Bavianer har svært spesielle tenkemåter(kognitive evner). de har medfødte teorier om slektsforhold, sosiale relasjoner og maktforhold  gruppen.De har også tenkevner som gjør t de kan se hvem som er i slekt med hvem.

De kan ikke bare se hvilke bavianer som er i slekt med hverandre. Bavianene kan betrakte andre dyr som gjeit, fe og mennesker, og apene vet hvem som er i slekt med hverandre. Se artikkel om bavianen Ahla som ble gjeter.Hvordan apene klare å tenke på denne måten er fortsatt uforklarelig. Apene har disse kognitive evnene implisitt.

Vi har 98,8% felles gener med menneskeapene og 95% med bavianene. Største delen av hjerne til mennesker og aper går til å forstå sosiale forhold.

Menneskebarn og menneskeaper utvikler gradvis evnen til å forstå årsaker. Der er ikke noen radikalforskjell mellom mennesker og menneskeaper når det gjelder å forstå årsaker. Men aper har mindre årsaksforståelse enn mennesker, når det gjelder skulte fysiske krefter . Spebarn kan se og beregne skjulte fysiske krefter.

Apene kan se skjulte krefter når det gjelder psykiske og sosiale forhold.

Både mennesker og aper har gode evner til å se psykiske og sosial årsakssammenheng. Bavianer kan se kompliserte sosiale sammenhenger i den den flokken som de tilhører. Bavianen kan se hvem som er alliert med hvem, og hvem som er i familie med hvem. Bavianer vet også hvem som skylder hvem en tjeneste. Om bavianen angriper en annen bavian, så kan den risikere at en slektning til den angrepne hevner seg på en annen slektning av bavianen.

Blant unge menneskeaper som sjimpanser, gorillaer og orangutanger er det hunnene som flytter til nye grupper. Blant aper som bavianer er det hannene som flytter til nye grupper når de er voksne. For en bavian som flytter til en ny gruppe er det viktig at han forstår den nye gruppens sosiale liv. Hvem er alliert med hvem, hvem er i slekt med hvem, hvem er kjæreste med hvem. Den innvandrede bavianen studerer nøye dette, før han handler. Bavianene har en arvet implisitt evne til å se sosiale forhold i baviangrupper, og denne forståelse er medfødt.

Bavianene lever i grupper som fra 50 til 150 individer. Dette fører til at det blir vanskelig å huske alle sosiale og familiære allianser og relasjoner i gruppen. Kort sagt krever dette mye hjernekapasitet. For å spare hukommelses kraft så løser bavianene dette med å huske gruppens sosiale allianser ved hjelp av regelstyrte klassifisering. Disse klassene bygger hos bavianene i hovedsak slektskap som utgår i fra kvinnelige bavianer og skiftende makt hieraki . Bavianene har medfødte evner til å vurdere sosiale relasjoner og maktforhold. De ser med andre ord mønstre i gruppens sosiale relasjoner og maktforhold

Cheney og Seyfarth(2007) hevder at bavianene har en medfødte sosiale teorier som gjør at de kan forutsi andre bavianers adferd selv om de aldri har observert eller møtt disse før. Bavianene holder automatisk rede på rangordningen blant hann bavianene. Møter bavianen en nyfødt så vet han automatisk hvilken sosial og familiær relasjon denne har. Det er ikke sikkert at bavianen er klar over dette på en eksplisitt måte. Kunnskapen er troligvis ubevisst eller implisitt.

Vi mennesker er besatt etter å og lete etter å finne regler( mønstre) for å forstå verden. Grunnen til dette er at det øker kapasiteten i korttidshukommelsen. Tallrekken 149162536496481100 er vanskelig å huske, inntil møsteret trer frem, at tallene er kvadratet av tallene fra 1 til 10. Bavianene kan ha det på samme måte som mennesket. En ung han bavians karriere avhenger om han hurtig kan tolke sosiale rangordning og familiære bånd som finnes i den sosiale gruppen som han flytter inn i.