tenkeevner

Fornuft er et uklart og diffust begrep. Det er ikke vanskelig å være enig med filosofen Albert Camus (1913-1960), som mente at fornuft var et latterligt begrep.

Fornuft defineres på nettet og i ordbøker som: forståelse, innsikt ,intelligens, forstand, tenkeevne, oppfattelseevne, erkjennelsesevne, mening, evne til å løse problem, evne til å lese en situasjon. Fornuft er evnen til å løse et problem ved hjelp av tenkning/resonering?

Det hevdes at begrepet fornuft må forstås i den sammenheng som det brukes. Det er trolig vår "evne" til å lese andres tanker (Theory og Mind), som fører til at vi tror, at vi"forstår" at andre hva vi mener når vi snakker om fornuft/forståelse.

Aristotles (384-322 f.kr.) og Augustin (354-430) mente at mennesker og dyr hadde fornuft. Augustin mente at aper hadde sjel og fornuft og at apene kunne døpes. Augustin mente at apene burde døpes. Descartes (1596-1650) mente at dyrene ikke hadde fornuft. Han hevdet, at det bare var mennesket som hadde fornuft. Dyrene var bare fullkomne maskiner som Gud hadde skapt.

Forståelse er å se et mønster

Filosofen og kognisjonsforskeren Peter Gærdenfors hevder at det å forstå er evnen til å se et mønster. Gærdenfors har skrevet en bok om emnet.

Se min artikkel om forståelse blant dyr.

To typer av fornuft

Evans et Over (1996) hevder at vi har 2 måter å løse og forstå problemer og til å utføre beslutninger. De hevder at vi har personlig fornuft og upersonlig fornuft.
Dyr og mennesker har medfødte tenkeevner til å løse problemer.  "Personlig fornuft" er tenkeevner som er automatiske og ubevisste. Disse tenkeevner bygger på vår implisitte kunnskap om verden.
Både dyr og mennesker har mest av den personlige fornuft. Denne type tenkning hjelper oss til å løse og vurdere/forstå de fleste problemer.
Denne tenkning er effektiv og fører i de fleste tilfeller til et godt resultat. Denne tenkning bygger ikke på logiske prinsipper.
Det negative med den "personlige fornuft" er at denne tenkning, ofte fører til tankefeil. Denne automatiske tenkning er et resultat av evolusjonen og gir dyr og mennesker bedre overlevelses sjanser. Vi kan flykte eller kjempe.
"Upersonlig fornuft."
Denne måten å tenke på, har man hevdet at bare mennesket har.
Slik tenkning bygger på at mennesket har analytiske tankeevner, som er kontrollerte, og som bygger på eksplisitte formelle logiske regler. Det vil si at mennesket kan lage hypoteser, og kan teste tenkningen mot sannsynlighets teorier, analog tenkning, induktiv tenkning og deduktiv tenkning.
Denne type tenkning er begrenset hos mennesket. Evans et Over(1996) kaller denne type tenkning for "upersonlig fornuft"
Både sjimpanser, kråker og papegøyer har etter min oppfatning "upersonlig fornuft" De kan analysere, beslutte og løse problemer.
Kan forståelse/fornuft læres ?
Sofistene var filosofer som tok betalt for å undervise. Sofistene levde samtidig med Sokrates(470-399f.kr.) og Platon(427-347f.kr.). Sofistene hevdet at de kunne lære bort forståelse. Platon på sin side hevdet at sofistene ikke kunne lær bort forståelse. Han mente at vi tidligere hadde levd i ideverden og at vi hadde all kunnskap. Vi mått bre forsøk å huske kunnskapen ved hjelp av veiledet utspørring.
Filosofen l.Kant (1724-1804) mente at tenkeevnen fornuft/forståelse er medfødt. Han kaller forståelse en anskuelses form, på samme måte som årsakstenkning.
Under vår barndom og frem til 20 års alder, øker vår evnene til å forstå situasjoner og evne til å løse problemer. 
De fleste mennesker har store problemer med abstrakt logisk tenkning. De fleste mennesker lærer seg bare abstrakt logisk tenkning i form av addisjon, subtraksjon, deling og multiplikasjon.
Forståelse ved analog tenkning
Når vi forstår noe, så ser vi sammenhenger. Forståelse fører til at vi kan løse problemer
Man mener at forståelse lettere oppstår ved å bruke analog tenkning. Elever forstår? bedre hva elektrisk strøm, elektrisk motstand og elektrisk spenning om man, sammenligner begrepene med strøm i et rørsystem?
Forståelse blant dyr
Wolfgang Køhler(1887-1967)  en av som  gestaltpsykologiens grunnlegger var opptatt av forståelse.
Køhler brukte forståelse og intelligens om hverandre
Se artikkel på dette nettsted: "Hva er forståelse blant dyr"
W. Køhler studerte på 1920 tallet, sjimpanser, mens han bodde på Tenneriff. Han oppdaget at det var stor variasjon blant sjimpansene når det gjeller forståelse /intelligens/innsikt.
Noen sjimpanser var trege og hadde lite forståelsesevner, mens andre hadde gode evner.
 En sjimpanse het Sultan. Sultan var kvikk og kunne løse problemer.
Sultan var dyktig til å stable kasser stabilt på hverandre slik at sjimpansene kunne nå bananer, som Køhler hadde festet i taket av buret utenfor sjimpansenes rekkevidde. Sultan var flink til å stable kasser stabilt slik at sjimpansene kunne nå bananene.
Sultan stod en dag utenfor buret og så med økende frustrasjon, hvordan de andre sjimpansene mislykkedes i å stable kassene stabilt. Køhler tolket hendelsen slik: Sultan forstod at de andre sjimpansene ikke hadde forståelse. Sultan var motivert for å demonstrere løsningen for de andre sjimpansene som manglet forståelse
Sultan kunne også bruke en kjepp til å rake til seg bananer som var plassert utenfor buret
Køhler ga Sultan 2 kjepper som begge var for korte til at han kunne nå bananene. Sultan sturte litt, og 
«tenkte». Plutselig fikk Sultan en aha opplevelse, Han satte kjeppene i sammen slik at de ble lange. Slik at han kunne nå en banan.
 Køhler mente at Sultan plutselig fikk innsikt
Det er lite trolig at Sultan brukte analog tenkning
.Omstrukturering av problemkomponentene.
W.Køhler mente at man måtte omstrukturere problemkomponentene slik at man kunne se løsningen på problemene. Dette kalles «konstruktiv tenkning» eller innsikt/forståelse/fornuft .I motsetning til reproduktiv tenkning som bygger på en mekanisk bruk av tidligere analoge løsninger
 Ref: Evans, J & Over, DE (1996) Rationality and Reasoning Hove: Psychology Press.
Bertram Russel, Wisdom Of The West ISBN 91-37-095995-1

The Complete Works of Aristotle. Princeton University Press 1984.
Kant I. 1956 Werke in Zehn Baenden. Insel Verlag.
Gaerdenfors Peter. Lusten att førstå. ISBN 978-91-27-12165-2
Køhler W: The Mentality of Apes. Penguins Books 1967.

Platon: dialogen Menon



Webdesign ©2016 Web Norge