Vitenskapelig tenkning.

Under middelalderen måtte all vitenskap stemme overens med kirkens lære.

På 1200-1300 tallet hevdet fransiskanerne William Ockham (1285-1347) og Dun Scotus (1266-1308), at man måtte skille vitenskap/filosofi fra teologisk tenkning/tro.

Skillet mellom tro og vitenskap utviklet seg gradvis under renessansen og reformasjonen.

Men så sent somår 1633 krevde pavekirken at Galileo Galilei (1564-1642) måtte avsverge seg sine vitenskapelige funn. Galilei hevdet at i solsystemet, var solen i sentrum, og ikke jorden, som kirken hevdet.

Isaac Newton (1643-1727) om med sine naturvitenskapelige forklaringer om tyngdekraft, ble sentral for tenkning som bygger på kkausalitet og emperi. Det vil si fysikalske naturvitenskapelige forklaringer som kan etterprøves.

Rasjonell naturvitenskapelig tenkning, som bygger på fysikk lover, emperi og årsakstenkning ga europas sivilisasjon en fordel fremfor andre sivilisasjoner som har vart helt inn i moderne tid. (Bertram Russel 1872-1970)

Magisk tenkning.

De fleste mennesker tenker magisk daglig. Man er ikke bevisst på at man tenker magisk. Små barn tenker magisk og utfører magiske handlinger. Piaget (1954) hevder at barn tenker magisk. Små barns tenkning følger ikke fysiske lover og årsakstenkning. Når barnet slår seg på en bord så er det bordet som har vært slem.

Små barn kan også snakke til ting som om tingene var levende. Piaget kaller dette for magisk atferd. Vi vokser oss ikke helt ut av denne type tenkning. Voksne tenker også magisk. Når en katt går over veien, så tenker man magisk at det betyr ulykke. Vi må heller ikke gå under stiger. Vi har lykketall, lykkefarger, lykke tøy.

Vi tar /banker i tre for for, at det eller det ikke skal skje. 

Noen tror at de har helberedende hender medd magiske krefter slik som "snåsamannen". En stor del av den norske befolkning tror ar han har helberdende krefter.

Personer som har schizoid lidelse tror at de har magiske krefter på forskjellig områder.Tidligere når mennekset ikke kunne forklare ting, så skapte det forkaringer. Man oppfant havguder, elveguder, fjellguder, som årsaker til tingenes tilstand. Man trodde på troll, hekser, demoner og spøkelser. Fortsatt tror en høy prosent nordmenn på spøkelser. Tidligere hadde man ritualer , som korsets tegn, og på å kaste stål over det som var farlig. Forfatteren Leo Tolstoj forteller om et kjærestepar i boken"Krig og Fred". Helten Andrej befinner seg på slagmarken mot Napoleon, langt fra Moskva. Heltinnen Liza befinner seg i Moskva. Andrej blir skadet i en eksplosjon. I samme øyeblikk opplever heltinnen denne skaden i Moskva. Dett er et eksempel på magisk tenkning hos Leo Tolstoj. 

Magisk tenkning er tenkemåten som vi har hatt engst. Ved magisk tenkning bruker vi ikke årssakstenkning, logisk rasjonell tenkning og tenkningsregler som bygger på empiri. Tenkningen kan ikke etterprøve erfaringer. Magisk tenkning vekkes lett til livei oss under stress. magisk tenkning ligger som et latent mønster, som lett aktiveres. I kognitiv behandling kalles magisk tenkning/føleslesmessig tenkning for en tankefeil. I behandlingen forsøker man å endre den emosjonele tenkning til en mer rasjonell realistisk tenkning. Når mange i en befolkning tenker magisk, så blir dette godtatt som normalt. Et eksempel er medisinmannen som har kontakt med "åndene", og kan på en måten gjøre pasienten friske.

Ved psykiske lidelser som sosial fobi, heleangst, tvangslidelse, OCD og schizoid lidelse er magisk tenkning en sentral årsak til de psykiske problemene. Ved OCD er magisk tenkning/tvangstanker og ritualer/tvab\ngshandlinger selve problemet. De som lider av sosial fobi, føler at de kan se på andreutrykk, hva andre tenker om dem. Sosialfobikeren føler sterkt at andre tenker slik eller slik om dem. Av denne grunn blir den magiske tenkningen sann. Sosialfobikerne forsøker på magisk vis å kontrolere andres tanker.

Kan dyr tenke vitenskapelig og magisk. De fleste dyr kan noe matematikk og noe om fysiske lover. Spesielt er kråkefugler, papegøyer og menneskeaper flinke. Jeg viser til artikkelen om "Æsops" kråke. En Kaledonisk kråkefugl og  en fjell papegye i New Zeeland kan regne, løse problemer, ha fysisk forståelse og  lage verktøy på på en fleksibel måte. Aper og menneskeaper tenker sannsyligvis hovedskelig magisk. Gorillaen Koko (menneskeape) og bonobopen Kanzi (menneskeape) har begge lært språk via leksigram metoden som er en datateknikk. Begge disse apene tenker magisk og gir utrykk for dette.

På internett finnes det hjemmesider om Koko og Kanzi

Referanser::

Bertram Russel, Wisdom Of The West ISBN 91-37-095995-1

Piaget J. (1954 The Construction of Reality in the Child.Bacic Books, New York.

Tolstoj L.(1869) Krig og fred, ISBN 82-525-2166-5

Æsops fabler.



Webdesign ©2016 Web Norge