Filosofen Augustin(354-450 e.k) mente at bare nåtiden var virkelig.
Fremtid og fortid kan bare tenkes som nåværende. Fremtid er det samme som forventning. Fortid er bare et minne.
Mennesket er besatt av å tenke på fremtiden. Vi tenker nesten aldri på nåtid. Nesten all tenkning gjelder fremtid og besluttninger. Tidligere mente man at dyr ikke kunne tenke på fremtiden, og at dyrene levde i et lykkelig evig nu.
Dyrene levde uten tanker på fremtiden. Dyrene hadde ikke tanker om at de en gang skulle dø. Dyrene behøvde ikke noe liv etter døden. Dyrene behøvde ikke religion. I motsettning, så har mennesket dødsbevissthet og behov for religion. Fremtidstenkning og årsakstenkning hos mennesket har gjordt menneskene ulykkelig. Da Adam og Eva spiste av kunnskapens tre, så fikk de årsakstenkning og fremtidstenkning, og ble drevet ut av paradiset. De begynte å leve i fremtiden. Evolusjonert er fremtidtenkningen en ulykke for mennesket, og en evolusjonær blindgate. Psykiatrisk sett er de mennesker som bekymerer seg for mye for fremtiden, plaget av angstlidelser. De som er overopptatt av fortiden lider av depresjon. Filosofen Søren Kirkegaard var opptatt av problemet med å leve i øyeblikket kontra i fremtiden. Han kalte dette dilemma "fortvilelsen" Kirkegaard misunte torgkonene på Amager torg i København. Torg konene levde i det lykkelige øyeblikket. Fremtidstenkning gjør det mulig å planlegge livet. Når mennesket klarte å panlegge fremtiden livet, så ble det mulig å bringe og hente materialer fra andre områder, enn der de skulle brukes. Homo erctus som levde for 1,4 millionerår siden hentet materialer som lå fjernt fra det område hvor materialene ble brukt. Barn kan tenke fremtid når de er 3,5 år gamle, og barn kan huske fortid når de er 4,5 år gamle.
Dyrs fremtidstenkning:
Man tenker seg at evnen til fremtidtenkning og planlegging er plassert i menneskets storehjernes fremre del(frontal lappen) Kråkefugler har imidlertid ikke storehjerne, men kråkefugler kan tenke fremtid,planlegge og tenke fortid.
Dyrs fremtidstenkning:
Amerikansk nøtteskrike(kråkefugl) Kan lagre mat på 30 000 ulike plasser. De lagrer larver og nøtter. De planlegger fremtiden og kan huske hva de har gjordt og hva de ikke har gjordt. Nøtteskriken foretrekker å spise larver/mark. De kan tenke, og huske om larvene/marken har råtnet. I et slikt tilfelle oppsøker nøtteskriken heller nøttelageret.
Apers fremtidstenkning:
Man vet at sjimpanser kan planlegge fisketurer. De fisker termitter med grener som de stikker inn i termitt hull. De kan planlegge jakt, de kan planlegge å gå til et sted hvor de kan knuse nøtter med ambolt og stenhammer. Det hevdes at slik fremtidsplanlegging bare kan vare 15 minutter, før hendelsen. I fangenskap har man gitt sjimpanser, gorill, orangutanger og bonoboaper(egen menneske ape rase) vertøy som de skal bruke neste dag for å løse oppgaver, som gir belønning. De har vist seg at menneskeapene har klart å ta med seg verktøyet neste dag. Bonobo apene kunne planlegge lengst. Det vil si, de kunne huske og planlegge fremtiden noen timer lenger enn de andre meneskeapene. Det vi si 36 timer.
Bonoboapene står mennesket nærmest. Bonobo apene ble tidligere kalt dverg sjimpanser. Hvorfor menneskeaper er dårligere til å planlegge fremtiden enn fugler? Forklaringen må være at apene ikke har hatt bruk for disse egenskapene i sitt opprinnelige habitat. Uten tenkeevnen fremtidstenkning blir det vanskelig å lage en kultur. Evnen til fremtidstenkning utgjør et stort skille mellom mennesker og aper.
Referanser:
Goodall J.1986 The Chimpanzee of Gombe: Pattern of Behavior. Harward University Press, Cambridge, MA.
Kirkegaard S. Samlede verker ISBN 87-00-19418-2 : Sykdom til døden
Augustins Bekendelser:11. bok analyse af tidens begreb(14-23)
Sankt Ansgars Forlag 1988 ISBN 87-875-0565-7
