Forståelse er et begrep som er vagt, diffust og uklart. Forståelse brukes på forskjellige måter og har ulike definisjoner i oppslagsverk og på nettet.
Forståelse defineres som identisk med fornuft og forstand.
Disse begrepene flyter inn i hverandre.Det blir derfor viktig å definere ordet inn i en sammenheng i teksten. Dette fører til at kommunikasjon blir vanskelig i daglig tale og i vitenskap. Vårt språk er uutviklet. Vi har trolig bare hatt språk i 10 til 100 tusen år. Det som redder oss når vi bruker diffuse begreper er vår tenkeevne til å lese andres tanker. Tankeevenen kalles Theory Of Mind TOM. Vi tror at vi forstår hva andre mener.( TOM les artikkel om bevisthet/selvbevisthet) Fornuft=forståelse=forstand blir brukt på ulike måter: Menneskelig tenkeevne, oppfattelsesevne, problemløsningsevne, persepsjon, erkjennelsesevne, evne til abstrakt tenkning, og innsikt. Blant psykologer identifiseres fornuft med intelligens.
(Filosofer har brukt begrepene fornuft=forstand=forståelse på forskjellige måter. I.Kant1724-1804) hadde sin spesielle definisjon. Hegel (1770-1831) hevdet at forståelse/forstand var ulikt fordelt blant mennesker, mens fornuft var likt fordelt blant mennesker. Slik undertegnede tolker Hegel så mente han med fornuft vår tenkevene. Med forståelse mente han vår tolkningsevne/dømmeevne/intelligens/persepsjon)
Det har vært vanlig å mene at dyr ikke har forstand/forståelse/fornuft. Slike tankeevner har bare mennesker
Aristotles(384 f.kr.-322) og Augutin(354-430) mente imidlertid at aper og andre dyr hadde viss forstand=fornuft=forståelse.
Vi oppnår kunnskap ved å bearbeide informasjon. Forståelse bygger på kunnskap, men er noe mer. Vi kan neppe lære andre forståelse?. Når vi forstår noe, så ser vi sammenhenger. Forståelse fører til at vi kan løse problemer.Vi kan ikke forklare hvordan forståelse oppstår i hjernen. Forståelse oppstår plutselig. I.Newton(1642-1727) sitter under epletreet og får et eple i hodet.Utifra analog tenkning forstår han tyngdekraft. Han utvikler loven om gravitasjon/tyngdekraft.
En elev knekker/forstår plutselig lesekoden. Eleven forstår at bokstavene i teksten tilsvarer lydene, eleven kan da lese. P.Gaerdenfors som er professor ved Lunds universistet hevder at forståelse er å se et mønster........
Jeg synes at mønster også er et abstrakt begrep og gir meg ikke noen ny tolkning.
Køhler som var en av grunnleggerne av gestalt psykologien, brukte ordet innsikt om forståelse. Køhler hevdet at det kreves konstruktiv tenkning for å oppnå forståele(innsikt) Køhler forsket på sjimpanser, og var opptatt av hvordan sjimpansene oppnådde innsikt(forståelse) av problemer. Gestalt psykologene hevdet at forståelse(innsikt) krevde omorganisering av problemkomponentene slik at det oppstod løsning av problemet.
Sokrates utspørringsteknikk, veiledet utspørring.Sokrates forståelse:
Platon har i dialogen/boken "Menon". beskrevet hvordan Sokrates drev veiledet utspørring for å skape forståelse hos slavegutte og hos juristen Euthyfron. Platon og Sokrates trodde at sjelen var udødelig, og at vår sjel hadde levd tidligere i ideverden. Mennesket hadde derfor tilgang til all kunnskap som finnes.Når vår sjel senere var ble fanget i et nytt legeme, så hadde sjelen amnesi(hukommelsestap) for all tidligere kunnskap. Sokrates og Platon lå i konflikt med filosofgruppen som kaltes Sofistene. Platon hevdet at Sofistene lærte bort overfladisk kunnskap. Sofistene lærte informasjon som ble til kunnskap, som var praktisk kunnskap som kunne brukes til å løse hverdagslivets vanlige oppgaver. De hevdet at sofistene ikke kunne lære bort forståelse. Sokrates hevdet at for å oppnå forståelse måtte mennesket ha hjelp til å erindre den sovende(amnesi) forstålese/kunnskapen, som det hadde fra tidligere liv. Platon/Sokrates hevdet at veiledet utspørring førte til at sjelen kunne gjenerindre tidligere kunnskap/forståelse/visdom, fra ideeverden. Mennesket hadde egentlig all kunnskap i sjelen.
Platon og Sokrates
Dyr og apers forstandevner/forståelse.
Wolfgang Køhler hadde en sjimpanse som het Sultan som hadde mye forståelse(innsikt/intelligens) Sultan var dyktig til å stable kasser stabilt på hverandre lik at sjimpansene kunn nå bananer som Køhler hadde plassert i taket på apeburet.Sultan stod utenfor buret og så med økende frustrasjon, hvordan de andre sjimpansene mislykkedes i å stable kassene stabilt. Til sist løp Sultan inn i buret og stablet kassene stabilt. Han tok selv ikke noen bananer. Han løp deretter ut av buret. Køhler tolket hendelsen slik: Sultan forstod at de andre sjimpansene ikke klarte å løse problemet. Sultan var motivert for å demostrere løsningen for de andre sjimpansene som ikke forstod problemet.
Ref.
The Complete Works of Aristotle. Princeton University Press 1984.
Kant I. 1956 Werke in Zehn Baenden. Insel Verlag.
Gaerdenfors Peter. Lusten att førstå. ISBN 978-91-27-12165-2
Hegel:
Køhler W: The Mentality of Apes. Penguins Books 1967.
Platon: dialogen Menon
