Platon født 428 før vår tidregning.
Platon hevdet at vi ikke kunne få kunnskap ved hjelp av sansene.
Han hevdet, at vi husker kunnskapen, vi konstruerer ikke kunnskap. Alle er født med all kunnskap som det er mulig å oppnå.Platon mente at all læring, tenkning ikke er annet enn ideer(former) som vi husker.Vi kan få tak i denne kunnskapen ved selvreflekson og samtaler.
Bakgrunnen for at han mente dette, var at han hevdet at vår sjel var reinkarnert. Vår sjel hadde tidligere levd i ideeverden(formenes verden)
Aristotles født 384 f.kr.
I motsettning til Platon hevdet Aristotles, at all vår kunnskap består av generaliseringer fra erfaringer.
John Locke født 1632.
Locke mente at mennesket var et ubeskrevet blad når det ble født. Locke mente at ingen kunnskap var medfødt. Det var erfaringene som førte til at vi fikk kunnskap.
Locks empirisme har fortsatt stor betydning. Skinner, Watson og adferdspsykologer står fortsatt sterkt. Tanken om at dyr ikke tenker er utbredt.
Filosofen I.Kant født 1724, hevdet, at om vi ville forstå våre tanker, antagelser og atferd så måtte vi ikke bare ta hensyn til våre erfaringer, men vi måtte også ta hensyn til våre medfødte evner.
Kant mente at kunnskap om tid og rom var medfødt. Vi kan ikke erfare noe om vi ikke har begrepene tid og rom.Han mente at evnen til å tenke nåtid, fortid og fremtid var medfødt.Han mente vi hadde medfødt evne til å forestille oss romslig. Vi kan forestille oss lengde, bredde og dybde.
Han mente også at en rekke tenkeevner var medfødte.Årsakstenkning var medfødt.
Han mente at man måtte ha erfaringer for at de medfødte tenkeevnene skulle aktiveres. Han hevdet at en viss matematisk forståelse var medfødt. Når det gjaldt fysikk forståelse, så mente han at den var erfart/lært.
Charles Darwin som var født i 1809, mente at mennesket hadde utviklet seg fra apene. Han mente at våre tenkeevner var en videre utvikling av apenes tenkeevner.
Darwin hevdet at"Den som forstår bavianer kommer til å gjøre mer for metafysikken enn filosofen J.Locke"
Metafysikk er filosofi om vår forståelse av eksistens og kunnskap.
Hvordan har kråken Collonel lært seg å bruke fysiske lover.
Kornkråke eren kråkefugl. "Christofer Bird ved universistete i Cambrigde gjorde et forsøk med kråken Collonel. Et gass med vann ble fastmontert på burgulvet. I glasset var der litt vann, og i vannet fløt en kork med en apetittlig larve. Imidlertid kunne ikke kråken nå ned til larven. En forsker la så inn en neve med småstein i buret. Kråken fikk ideen, å slippe småstein opp i glasset, slik at korken med larven føt opp, slik at kråken kunne nå godbiten. Bird hevder at kråken viste evne til problemløsning og årsakstenkning. Han hevder at kråker har generell tenkeevne."
Kråkens forståelsesevne, årsakstenkning og fysikk forståelse er rimeligvis medfødt.
I Tyskland testet forskere 5 orangutanger på en liknende måte. Forskerne lot en peanøtt flyte i et høyt smalt glass som ikke kunne veltes.Samtlige aper løste problemet. Apene hentet vann i munnen fra drikkevanns fontenen og spyttet vannet i glasset ,slik at de kunne nå nøtten.. Apene hadde forståelse, innsikt fysikkforståelse og evne til årsakstenkning og problemløsning.
Ikke bare menneskeaper forstår fysikk. Vanlige aper forstår seg på tyngdekraft(fysisk lov)
Visse evner er ikke medfødte ,men de er heller ikke lærte.
Menneskebarn og menneskeaper utvikler kognitive evner(tenkeevner) på bestemte alderstrinn. Når barn er 4 år gammel forstår barnet hva bedrageri er. Når barnet er 7-8 år, så fortår det at om man har 2 like glass med vann, og heller vannet i det ene glasset opp iet smalt høytglass, så er det fortsattlike mye vann i begge glassene. barn under 7 år forstår ikke dette. Denne fortåelse(tenkeevne) kalles kontigens forståelse.
Disse tenkeevnene(kognitive evnene) er ikke medfødte, men de er heller ikke lærte.
Tenkeevnene oppstår på bestemte alderstrinn. De ulike tenkeevnene hos aper og menneskeaper oppstår også på ulike alderstrinn. Sjimpanser klarer å forstå kontigens tenkning på et tidligere alderstrinn enn mennekser(7-8 år). Hva er forklaringen?
