Se egen artikkel om årsakstenkning: Hva er årsakstenkning. Under kategori tenkemåter.

Magisk tenkning Kategori tenkemåter

Fornuft Kategori begreper.

Regelmessigheter og rekkefølger som, dag, natt, sommer, vinter ønsket mennesket å forstå og kontrollere. Man tolket naturens forandringer himmellegemene ble guder og naturkreftene ble ånder. Troligvis oppstod religionstolkningen av naturen først.

1: Ved religionstenkning/trostenkning: bruker man ikke årsakstenkning. Man forsøker å påvirke naturkreftene på tvers av regelmessigheter og rekkefølger. Det overnaturlige blir viktig og man opphever kausaliteten/årsakstenkningen. Behovet av religionstenkning ble troligvis påvirket av menneskets evne til årsakstenkning. Aper har svak evne til årsakstenkning. Mennesket har en god evne til fremtidstenkning. Apenes fremtidstenkning er mye svakere.Den overdrevne evne til fremtidstenkning og årsakstenkning er en evolusjonær "feilutvikling" hos mennesket. Dette har gjort mennesket ulykkelig?. Spørsmålene om hvorfor er vi her, hva kommer etter døden, hva  er meningen plager mange. Troligvis har dette utvikler behovet for religion/tros tenkning?.

2: Ved magisk tenkning forsøker man å påvirke naturen og naturkreftene ved å utføre uforanderlige ritualer. Man gjentar ritualene på samme måte som tidligere, for å påvirke naturen. Slik tenkning anerkjenner årsakstenkning. Magisk tenkning er en førvitenskapelig tenkning.

3, Ved årsakstenkning/vitenskaps tenkning bruker man prinsippet at en årsak frambringer en virkning. Vitenskapelig tenkning forsøker å si noe om hva som er" sant". Man spør om metode og bevis, og kan det  etterprøves. Ren årsakstenkning er noe enklere enn vitenskapstenkning. Kråkefugler og menneskeaper tenker vitenskapelig. Se artikkel om dette tema.

Pytagoras (? 570-490 f.Kr.) og hans elever utviklet en vitenskapelig matematisk tenkning. De spurte om metode og om bevis.Pytagoras ble opptatt av tall på grunnlag av tallenes regelmessigiheter i strengelengder på musikk instrumenter. Pytagoras hevdet at alt er tall. Han hevdet at forstår vi tallene, så behersker vi verden.

Herodot(484-425  ) hevdet hevdet at grekerne begynte å studere tall for tallenes skyld, og at den fremste var Pytagoras.

Pytagoras og hans elever trodde på:orfeuslæren, sjelevandring og på ideverden. Men pytagorernes  største Gud var Apollon fornuftens Gud.

Thales (  640-546 f.Kr. ) er blitt kalt vitenskapens far. Jeg synes det er riktigere å si at Pytagoras er vitenskapens far.

Det  store ved pytagosrerene og grekernes tenkning var at de aldri blandet religionstenkning og vitenskapelig tenkning. I tillegg spurte de om bevis, metode og kan det etterprøves.

I Europa blandet man trostenkning og vitenskap frem til 1200 tallet. Fransiskanere begynte på 1200 tallet, å skille tro fra vitenskap. Kirken krevde at Kopernikus (1473-1543) måtte avsverge seg sin vitenskapskaplige oppfatning at solen var sentrum i solsystemet, ettersom det var i strid mot kirkens tro.

Filosofen I. Kant (1724-1804) hevdet at årsakstenkning var medfødt tenkning som vi ikke kom utenom.Han kalte årsakstenkning for en anskuelses form.

Magisk tenkning, trostenkning og årsakstenkning er trolig medfødte/genetiske tenkeevner.

Ofte blader vi disse 3 tenkemåtene i hverdagen. Dette fører til store problemer. Særlig under stress kobles vi inn »personlig fornuft». Se egen artikkel om fornuft.

 I kognitiv behandling blir magisk tenkning oppfattet som en «tankefeil som skaper problemer for pasienten.

De fleste dyr har "personlig fornuft".

Aper og enklere dyr har årsakstenkning og fremtidstenkning. 

4. Kvantetenkning/relativitetstenkning er Ikke årsaksbestemt tenkning.

Kvante tenkeevne?.

Kvantetenkningen er ikke deterministisk/årsakstenkning/kausalitetstenking

I atomfysikk, kvantefysikk og relativitetsteorien gjelder ikke alltid årsakstenkning. 

Her har vi ikke medfødte tenkeevner som kan hjelpe oss.

Filosofen Thomas Hobbes ( 1588-1679) var materialist og hevdet at tenkning var knyttet til fysiologisk årsaker i hjernen. Dette utelukket at mennesket hadde en sjel.

I modern tid har noen forsøkt å forklare åndelighet, og at vi har en sjel utifra kvantefysikken.

Newtons mekanikk gjør det mulig å beregne posisjon og fart til et legeme på et bestemt tidspunkt Newton mente at når vi kjenner planetenes bane rundt sola så kunne vi beregne planetenes bane i fremtiden.

Den danske fysiker Niels Bohr(1885-1962) fant at elektronene går rundt atomkjernene som i et planetsystem. Men man kan ikke si hvor et elektron er på et visst tidspunkt. Elektronet kan være på 2 steder samtidig.

I kvantefysikken er posisjon og fart, to størrelser som ikke kan bestemmes nøyaktig.  Niels Bohr og Werner Heisenberg(1901-1976 ) hevdet at man. man bare kunne si at elektronene sannsynligvis befant seg der eller der. Dette  syntes Albert Einstein var urimelig. Einstein sa til Bohr at: "Gud driver ikke med sannsylighets beregning". Bohr svarte: "Einstein, du skal ikke bestemme hva Gud kan".

Et atom består av en kjerne, som består av ulike partikler. Alle partikler har også en antipartikkel.

 Elektronets antipartikkel er partikkelen positron. Når et elektron og et positron kolliderer, går hele energien opp i fotoner. Hele massen forsvinner. For vår vanlig årsakstenkning/ fornuft er det urimelig at stoff/masse kan forsvinne.

Fotoner og elektroner kan opptre som bølger og noen ganger som partikkel/masse/stoff.

Albert Einsteins(1879-1955) relativitetslikning sier at E=mc2.  Energi= E=masse(m) ganger lysets hastighet c i andre. 

Einstein teori sier tiden er en fjerde dimensjon. Tiden kan stå stille i nærheten av sorte hull. Tiden varier ut ifra hvor vi observer et legeme.  Det er mulig å bevege seg fremover og bakover i tiden.

Sammenfiltrede fotoner beveger seg fortere enn lyset?

Man kan lage lyskilder som sender fotoner ut parvis, i hver sin retning. Når man observerer polariseringen til det ene fotonet endrer det andre fotonet polariseringen samtidig med at vi observerer det første fotonet.Fotonene er tydeligvis koblet i et slektskap/system- Fotonene er flere 100 meter i fra hverandre slik, at selv med lysets hastighet kunne ikke fotonene nå hverandre. Hvilke krefter styrer disse hendelsene.

 Albert Einsteins teori sier at ingenting kan gå fortere enn lyset 300 000 kilometer i sekundet.

Vår fornuft/forståelse/årsakstenkning kan ikke forstå dette.

I kosmos kan man ikke bruke Newton lover, de blir for unøyaktige. I kosmos må man bruke relativitetsteorier og atomfysikk.  

Ref:

 Filosofi og Vitenskap, Universitet I Oslo. ISBN 82-91670-43-9

Rom Stoff Tid Bind 1-2, Cappelen Damm ISBN 978¨82-02-43246-1

Bertram Russel (1959( ISBN 91-37-10785-2

Herodot verk oversatt av Henning Mørland (1960) Norsk.