Det er vanlig å bruke ordet bevissthet om bevissthet og selvbevissthet. dette er forvirrende. I hverdagsspråket betyr bevissthet at vi er våken. Slik jeg bruker ordene her, så skiller jeg klart mellom bevissthet og selvbevissthet.

Med selvbevissthet menes vår evne till å vende blikket innover og tenke over hva vi tenker,føler og  våre forestillinger.

Bevissthet i betydning våkenhet.

Denne type bevissthet deler vi med dyrene. Vi kan se ,høre og kjenne smerte. vi opplever våkenheten fra øyeblikk til øyeblikk gjennom hele dagen, på en dynamisk måte. Vi opplever en strøm av mental aktivitet.Vår bevissthet forandrer seg hele tiden. Vi går inn og ut av forskjellige tilstander i løpet av en dag. selv om de stimuli som vi opplever forandrer seg hele tiden, så opplever vi bevisstheten som en helhet som henger sammen.Det som vi tenker under dagene smelter i sammen med ytre hendelser. vi ser gjennom våre tanker ut på virkeligheten. Våre tanker påvirker vår oppfattning av det vi opplever.

Hvordan oppstår bevissthet.

Vår våkenhet oppstår når vekkende nerveceller i mellom hjernen(formatio retikularis) sender impulser og aktiverer storehjernens hjernebark celler. Når et større hjernebark celler er aktivert så opplever vi og andre dyr våkenhet.

Selvbevissthet er tanker og forestillinger om mine indre tanker og forestillinger

Med selvbevissthet mener vi at vi kan tenke over hva vi opplever og og hva vi tenker. føler og hva vi har av indre sensasjoner. Ved selvbevisssthet tar vi et steg tilbake og betrakter våre tanker og indre forestillinger. Vi vurderer hva vi kan og hvilke handlingsmuligheter vi kan velge. Vi kan da tenke over vår fremtid og over våre fremtidige handlinger. Dessuten kan vi tenke på hva vi har opplevd tidligere i livet Det vil si at vi kan gjøre en tidsreise, til tidligre hendelser i vårt liv..Vi kan også ha følelsen av at vi kan gjøre valg. Selvbevisstheten  gir oss en følelse av at vi har et jeg og at jeget kan velge. Dette tror jeg er en illusjon, som trolig oppstår som et resultat av komplekse kontrollsystemer som styrer vår selvbevissthet.Selvbevisstheten består av forskjellige kontrollsystemer som styrer oppmerksomheten, fremtidstenkning, planlegging, vilje følelser og handlingsstrategier.

Hvordan oppstår selvbevissthet i hjernen.

Et sentralt problem i filosofi, nevropsykologi og medisin har vært: Hvordan kan vi forklare at vi kan se våre indre bilder og tanker.

W.Chafe(1980) hevdet at synet og selvbevisstheten bearbeider informasjon på samme grunnleggende måte. han målte øyebevegelsene til personer som betraktet bilder. Når personene skulle gjenfortelle hva de husket fra bildene, så hadde de samme mønstre av øyebevegelser.

P. Gaerdenfors(2000) hevder at selvbevissthet består av en indre verden som brukes til å betrakte individets indre verden, Han hevder det samme som Chafe(1980) at synsopplevelsen og selvbevisstheten fungerer på samme måte.Han skriver:"når jeg ser på noe, så sprer seg de nervesignaler som kommer fra netthinnen over synsnerven til synsfeltet bak i hjernen, siden deler signalene seg opp i flere del prosesser som behandler farge, form og bevegelser i mitt synsfelt. Deretter setter disse del prosessene seg sammen til et helhets inntrykk, som utgjør selve synsopplevelsen(persepsjonen). På samme måte kan (persepsjonen) av vår indre verden fungere"

 PET undersøkelser av hjernen har vist at de samme hjerneområder som aktiveres ved en synsopplevelse , av for eksempek en blomst, aktiveres når vi forestiller oss en blomst med vårt indre øye(nettverk av nerveceller)

Selvbevisstheten kan ses som et "indre øye" som betrakter våre tanker, indre forestillinger, følelser og sansninger. Med indre øye mener jeg et nettverk av nerveceller som sammenfatter nervesignalene fra de samme sentre i hjernen som ved en valig synsopplevelse.

Theory of Mind(teori om andres tanker,følelser og forestillinger) 

Vi har evnen til å forestille oss hvordan andre tenker og føler.  TOM betyr at vi kan tenke oss inn i andres situasjon. Fordelen med TOM er at vi kan forstå og forutsi andres handlinger. TOM omfatter også evnen til å forstå egne tanker og forestillinger. Derfor dekker TOM også begrepet selvbevissthet.TOM er tross alt bare en teori som vi har om andres tenker, motiv, følelser og hva de andre vet og tror.

Folk som har autime eller narcissistik personlighet har dårlig evne til å forstå andres tanker og motiv. Kråkefugler har evnen til å forstå hvordan andre tenker.Dette gjør kråkefugler fleksible med stor overlevelses evne. Det er to arter på jorden som øker i antall:.kråker og mennesker.TOM og selvbevissthet er historiske og lite hensiktsmessig begrep som vi desverre ikke kommer utenom. Begrepene er så utbrett at de behersker språket.

Folk som har autisme og noen pasienter som har psykiatriske lidelser, har svak evne til TOM.

Barns selvbevissthet og TOM(teori om andres psyke)

Selbevissthet er ikke medfødt og ikke lært. Barn utvikler gradvis evnen til selvbevissthet på ulike alderstrinn.Når et barn er 3-4 år gammel begynner barnet å snakke om hva det tenker, føler og andres oppmerksomhet.Tomasello (2000) hevder at barn ved 9 månders alder forstår at andre mennesker er personer som de selv og at andre mennesker er forskjellig i fra døde objekter, og at de andre handler med hensikter.Når barnet er 18 måneder forstår det at andre kan ha andre ønsker enn det selv.Når bar er 24 måneder kan det late som leke. Når barn er 36 måneder forstår det at den som ser at noen gjemmer noe, han vet dette.

Når barn er 4 år kan det forstå bedrageri og det har da utviklet selvbevissthet og TOM.

Dyr utvikler eller får ikke alle de nevnte evnene.

Det samme gjelder oppmerksomhets evner. Når barn er 6 månder, så kan barnet bruke leker og ta kontakt med voksne.på en enkel måte: kontakt mellom barn og leke, mellom barn og voksne. Barnet klarer kontakt mellom 2 objekter.

Når barnet er 9 måndere kan barnet ha felles oppmerksomhet med voksne.Når barn er 9-12 måneder så klarer det å undersøke den voksnes oppmerksomhet. det vil si felles engasjement.

Når barn er 11-14 månders alder kan det oppfatte hvor voksne retter oppmerksomheten. Barnet forstår imitativ læring ved hjelp av peking.

Når et barn er 13-15 månder kan det styre den voksnes oppmerksomhet og handlinger mot et tredje mål. Barnet har da lært krevende og forklarende peking.

Dyr og menneskeaper mangler en rekke av disse selvbevissthets funksjonene. Menneskeaper peker ikke.

Det finns voksne mennesker som mangler deler av oppmerksomhets evner.