Charles Darwin (1809-1882) skrev at den som forstår bavianene gjør mer for filosofien enn John Locke.

John Locke (1632-1705) er den store filosof i engelsk historie.

4000 år før Kristus ble apene i Egypt assosiert med underverdenen.

 Omtrent 2600 år f.Kr. ble bavianene assosiert med Toth som var egypternes visdomsgud. Han var Gud for matematikk, astronomi, skrivekunst og målevitenskap. På sarkofager, veggmalerier og statuer underviser bavianer i vitenskapene På veggmalerier. Bavianene ble også tilknyttet solguden Ra.

Veggmalerier viser bavianer hjalp politiet med å fange tyver. Maleriene viser også bavianer som hjelper til med å høste dadler.

I den greske hersker tiden over Egypt (327 f.Kr. til år30 e.Kr.)  ble fortsatt bavianene oppfattet som hellige og begravet som mumier.

Grekerne hadde et annet syn på apene. Platon (427-347 f.Kr.) skrev at, det styggeste menneske er vakrere enn den vakreste ape. Og det klokeste menneske er som en ape i forhold til Gud.

 Aristoteles (384-322 f.Kr) mente at plantene hadde nærende sjel. Dyrene hadde nærende og sansende sjel. Mennesket hadde nærende, sansende og den høyeste sjel.

Aristoteles skrev i sin bok om sjelen (livgivende prinsipp) at mennesket i motsetning til dyrene hadde den høyeste sjel. Den høyeste sjelen kunne reflektere og planlegge som var forutsetning for den frie vilje.

Filosof og biskop Titus Flavius Klemens (150-215 e.Kr) fra Aleksandria, hevdet at apene var et avbilde av djevelen. Klemens blir tilskrevet en bok om naturen som het Physiologus. Denne boken ble på 400 tallet oversatt til latin og spredd i hele kristenheten. Boken hevder at apene var et avbilde av djevelen. (Min tanke: Man kan se dette i kunsten at djevelene har hale og ape utseende.)

Den koptiske patriarken Teofilus (patriark fra384-412) ville utrydde egypternes tro.

Grekerne i Aleksandria/Egypt var kristne. Teofilus oppfordret de kristne i år 391 til å ødelegge Serapeion templet til egypterne. Egypterne holt fast på sin gamle tro. Det kom til blodige kamper mellom kristne og egypterne. Egypteren rømte in i Serapeion templet. Tempelet ble brent ned. De kristne ødela statuene i templet, men de sparte en statue av Toth. Toth var visdomsguden for egypterne. Den ble stilt opp i torget, slik at man kunne se at egyptisk tro tilba en bavian. Hensikten var å vise de kristne at de som tilbad en ape, måtte være inspirert av djevelen. I tillegg brente de kristne også restene av biblioteket i Aleksandria. Cesars (48-47 f.Kr) tropper hadde tidligere brent mesteparten av biblioteket da Aleksandria ble inntatt.

Augustin Aurelius (354-430) hevdet at apene hadde sjel, og at de kunne døpes og at de burde døpes.

Augustin levde større del av livet i Afrika. Dette har troligvis vært medvirkende til hans positive syn på aper.

Descartes, Rene (1596-1650) som var skaper av den moderne filosofi og matematikk, hevdet at dyrene var fullkomne maskiner som Gud hadde skapt. Apene hadde ikke fornuft eller viljesliv

I middelalderen dominerte den negative oppfatningen apene.  Oppfatningen holdt seg helt inn i vår tid.

Det var Darwin som rehabiliterte apene.

Biskopen av Worcesters kone ble helt forskrekket da hun hørte at Darwin hevdet at vi stammet fra apene. Hun sa: «så forferdelig. Jeg håper at det ikke blir allment kjent»

Ref

Asquithpa Pamela J: Of .Monkeys and Titus Men

 Cultural Views in Japan and the West i R.Corbey & Theunissen B : Ape, Man, Apeman. Department of Prehistory. Leiden University. 1995.

Janson H.W.1952 Apes and Ape Lores in the Middle Ages and the Renaissance Warburg Institute London