Kan sjimpanser gener endres (gen redigeres) slik at de får menneskelige evner/intelligens.
Science fiction/boken-filmen «apenes planet» tok opp dette temaet. Her var apene evnerike og kunne snakke.
Kan man redigere genene til en sjimpanse slik at den kunne lære å snakke?
Genenes hovedoppgave er å kode kroppens ulike proteiner som trengs for å bygge opp 200 ulike kroppsceller. Den genetiske koden er universell. Et gen fra en bakterie kan kode samme protein som hos et menneske.
Det menneskelige genom/arvestoff er kartlagt. Mennesket har 46 kromomer og 10 000 gener. I tillegg finns det i genene 97% ikke kodene gener som troligvis styrer gener osv.
Sjimpansenes genom /arvestoff er også kartlagt. Sjimpanser har 98 % gener som er felles med mennesket.
Hvordan endre sjimpansenes gener
Man skulle kunne bruke en genesaks (CHRISPR saks. For utvikling av gensaksen fikk Emanuelle Charpentier og Jennifer Doudna Nobelprisen i kjemi i 2020)
og redigere sjimpanse genene til menneske like gener. Med saksen kan man klippe ut gener og tilføye gener. Sjimpanser skiller seg på 6 områder fra mennesket. Spesielt genet FOXP2. Dette gen er knyttet til språk.
Jeg viser til artikkelen på denne hjemmesiden: » Hvorfor snakker ikke aper» Der er det regnet opp 8 punkter som gjør det umulig for en sjimpanse å snakke.
Punkt 1.
En hovedårsak er at hos apene sitter strupehodet høyere enn hos menneske. Mennesket har derfor større resonansrom. Dessuten kan mennesket forme flere lyder enn apene. Apene har heller ikke viljekontroll over taleorganene. Mennesket stemmeorganer er viljestyrt, og kontrolleres fra hjernebarken. Hos apene kontrolleres stemmen fra dypere mer primitive hjerneområder.
Om man skulle endre alle de genene som trengs for å rette opp alle 8 punktene, så måtte man endre 1000 talls gener?
Man kunne begynne å redigere gener slik at apens strupehode ble senket, slik at resonansrommet ble større?
Det er lite trolig at man noen gang kan lykkes med dette.
Om man skulle lykkes å endre dette, så måtte evolusjonen gå baklengs 6 millioner år til vår felles forfar, og så kunne man starte der.
Evolusjonen går ikke baklengs.
Referanser:https://www.bioteknologiradet.no/temaer/
- Cell. 2020;S0092-8674(20)31389-1. doi:10.1016/j.cell.2020.10.025
- Science. 2020;369(6510):1435-1437. doi:10.1126/science.abb5931