Medfødt forståelse

Bavianene har en fantastisk evne til å se slektskap mellom dyr.

 Denne evnen er implisitt kunnskap hos bavianer.

I flere hundre år har Namaqua folket i Sør Afrika brukt bavianer som gjeter. De hvite bøndene i området lærte å holde bavianer som gjetere av Namaqua folket.

Walter Hoesch(1961)forteller om en bavian som het Ahla og som jobbet som gjeter. Bonden som eide Ahla hadde tidligere hatt tre  bavian gjetere.

Ahla var en trofast gjeter for en buskap i over 7 år. Ahla  stellte gjetene og førte dem ut på markene og hjem igjen om kvelden hver dag. Hun red gjerne på den største geiten. Hun fikk av bonden også lov til å drikke melk fra geitene.

Ahla ga varselskrik  om hun fikk øye på et rovdyr. Om en geit eller et kje manglet oppdaget hun det med en gang. Hun lettet etter gjeita på en bekymret måte og utstøtte "ho,ho" rop til hun fant den savnede .

Det mest påfallende var hennes evne til å se og forstå slektskap mellom geitene. Om kvelden  så ble ofte kjeene skilt fra moren i et annet fjøs. Når dette hendte ble Ahla helt manisk i sin streben etter å forene mor og barn. Dette kolliderte noen ganger med bondens interesse. Når en gjeit fødte tvillinger, så forsøkte bonden å få en annen geit som hadde mistet sitt barn, til å fostre en av tvillingene. Dette ville ikke Ahla . Hun brakte tvillingen tilbake til den riktige moren.

Hoesch skriver at Ahla gjorde ting som hun aldri hadde observert eller hadde blitt forklart.

Om kvelden når flokken kom til stengslet på gården, går Ahla fra stengslet gjennom en dør til kjeene. Der kunne hun ikke se de voksne geitene,men  hun kunne høre dem. Straks hun hørte et geitekje som ropte på moren sin, så fant hun lammet og hoppet over stengslet og satte barnet under moren slik at det kunne drikke. Dette gjorde hun feilfritt selv om flere lam og mødre ropte samtidig. Det kunne ikke være lukten av lammene som var forklaringen. Ahla tok lammene og brakte dem til rette mor før de har begynt å breke. Hun kjennte hvert eneste lam og mor i flokken. Det var uklart for bonden hvordan hun klarte å gjenkjenne dyrene. Bonden hevdet at ingen hvit person eller svart person kunne klare å se forskjell på 20 mer eller mindre identiske lam og hvilken mor de tilhørte.

Så sent som i 2006 fortalte en bonde Walter Utz til Conrad Brain, at han hadde hatt en bavian som het Bobejaan som gjeter på 1980 tallet. (Cheyney og Seyfart) Bobejaan betyr bavian på boerspråket.

Bobejaan ledet hver dag geiteflokken til  beitene. Han passet på rovdyr, stellte geitene og holdt dem fri for flått. Bobejaan stellte også bonden to okser. Bobejaan kunne gjenkjenne geitene og deres kje både på stemmen og på utseende. Dette kunne Bobejaan uten å ha lært det. Bobejaan passet så godt på flokken at hun til sist ble drept av noen geitetyver.