Å ha medfølelse betyr ikke at man har empati. Medfølelse er ikke det samme begrepet som empati.

Medfølelse betyr at vi føler som den andre. Vi føler den andres smerte eller angst.Det betyr ikke at den som har medfølelse har tanker om den andres indre følelser og tanker/forestillinger.

Ved medfølelse fører sanseinntrykk til at den andre føler på samme måte. Sorgfølelse, angst eller depresjon smitter den som opplever medfølelse.

Empati(kognitiv empati) er evnen til å sette seg inn i hvordan andre tenker og føler, slik at man kan skape mening og forutsi hvordan den andre vil reagere. Ved kognitiv empati klarer man å forestille seg andres indre forestillinger(representasjoner) Vi tror at vi kan lese den andres tankerog følelser. Det vil si Therory Of Mind TOM.

Evnen til empati er forskjellig utviklet hos ulike personer. det er ikke trolig at menneskeaper har fullverdig empatievne. Menneskeaper har trolligvis bare delvis TOM. Les artikkelen om selvbevissthet og Theory Of Mind TOM. Det er derfor rimelig å anta at graden av empati og medfølelse er svært varierende blant befolkningen.

Forskning som har målt empati har vist at kvinner forstår andres tenkning, følelser og har bedre evne til innlevelse enn menn.

Personer som har diagnosene autisme, borderline personlighetsfortyrrelse, conduct disorder, narcissistisk personlighetsforstyrrese og schizofreni har svekket evne til empati. Personer som lider av svekket empati har problemer med å forstå andres tanker og følelser. I tillegg har de problemer med å svare på en hensiktsmessig måte på andre personers følelsesmessige reaksjoner. Dette fører til at disse personene kan oppleve andre mennesker som uforutsigbare og vanskelige å forstå.

Forskning har vist at personer med svekket empati, har problemer med å oppnå felles oppmerksomhet, forstå bedrageri, forstå at folk ikke alltid snakker sant, de tenker konkret, har vansker med å forstå andres hensikter, de har problemer med å late som leke, de kan lett såre andre. Normale barn lærer disse egenskapene tidlig.

Apers medfølelse/empati

Enkelt observasjoner: 

Man har sett at sjimpanser har vist medlidenhet med artsfrender. Goodall(1986) skriver om sjimpanser som bygger nattreder og bringer mat til skadede slektninger. Det er også beskrevet at bavianer(aper) har hjulpet en bavianmor med å bære hennes barn, ettersom hun var skadet i en skogsbrann, slik at hun ikke kunne bære.

Menneskeapers evne til medfølelse:

Kqnzi og dyrepasseren.

Kanzi er en bonobo menneskeape.Tidligere ble bonoboapene feilaktig kallt dvergsjimpanser. Bonoboapene står mennesket nærmest. De 98,7% av genene felles med mennesket. Kanzi er oppvokst blant mennesker og kan kommunisere via leksigran(tegnspråk) Kanzi forsøkte å åpne en boks med kirsebær. Han kaster boksen i gulvet. Imidlertid traff boksen dyrepasseren Rose i kneet. Rose skrek til og holdt hånden på kneet. Kanzi trodde at Roses hånd var skadet. Han pekte på en vannmugge og ville at Rose skulle helle vann på hånden/skaden. Når Rose hellte vann på hånden, forsøkte Kanzi å vaske Roses hånd.(Savage-Rumbaugh 1985).

Koko trøster Dr. Penny Pattersson.

Koko er en lavlands gorilla. Hun er født 4.juli 1971 i San Francisco. Koko har lært tegnspråk. Koko forstår og bruker 1000 ulike tegn. Hun forstår 2000 muntlige engelske ord. Koko lever på forskningsstiftelesen Gorilla Foundation, som studerer språk og årsakstenkning blant gorillaer.Koko var i år 2000 27 år gammel, da hennes gorillavenn Mikael døde av en hjertelidelse. Koko og Mikael hadde kjent og levd nær hverandre i 24 år. Hun sørget dypt vennens død. Første natten etter vennens død ønsket hun å ha lyset tent om natten. I uker så hun trist ut. Hun gråt ved sengetid. Om natten ropte hun sørgmodige rop slik gorillaer gjør når de har kommet bort i fra hverandre. Hun ytret også at hun var trist. Da andre i teamet gråt og sørget Mikael, forsøkte Koko å trøste dem. Hun sa: gråt ikke ved hjelp av sitt tegnspråk. Da vennen dr. Penny Patterson sørget, så trøstet Koko henne , og sier ved hjelp av tegnspråk: "ikke gråt" (kilder: You Tube, Facebook og Koko Foundation). Sjimpanser deler ikke mat. (Jensen et al 2006) I en undersøkelse satt en sjimpanse som satt i et bur, rett ovenfor et bur med andre sjimpanse familie medlemmer. Sjimpansen hadde 2 spaker. Trykket sjimpansen på den ene spaken, så fikk den selvføde. Trykket sjimpansen på den andre spaken, så fikk sjimpansen og familie medlemene føde.Sjimpansene skiftet om å sitte ved spakene. Det viste seg at sjimpansene som styrte spakene, bare var interessert i å få mat selv. De klarte ikke å se behovet til de andre sjimpansene. Sjimpansene som styrte spakene, klarte ikke å ta de andre sjimpansenes perspektiv.