Aron Beck(1990) hevder at personlighetsforstyrrelser er overutviklede personlighetstrekk. Se artikkel om personlighet.
Personlighetsforstyrrelser kan defineres som varige "avikende personlighetstrekk".
Trekkene påvirker sansing, følelser, tenkning og handlinger.
Personlighetstrekkene skaper problemer både for personen og omgivelsene. den som er personlighetsforstyrret opplever de personlighetsforstyrrede trekkene som normale(egosyntone)
Trekkene er vanligvis ubevisste, men de kan gjøres bevisste.
Det skilles mellom lette og alvorlige personlighetsfrostyrrelser. Eksempler på alvorlige personlighetsfortyrrelser er paranoide, schizoide, Borderline P.F, og psykopati.
Lettere personlighetsfrostyrrelser er det som man tidligere betegnet som nevroser. Eksempler er avhengig personlighetsfrostyrrelse, unnvikende P.F og tvangapesonlighet.
Et stort og kostbart problem:
Man regner med at 10% av befolkningen har personlighetsforstyrrede trekk.50 % av alle pasienter som henvises til norske psykiatriske polikinikker får diagnosen perssonlighetsforstyrrelse(Tidsskr.N.legeforening nr.21, 2011)
Behandlingsresultatene for personlighetsforstyrrelser er svært tvilsomme.. Man klarer ikke å forandre grunnproblemene.Det som behandles er sekundære plager som blir hjulpet, ved sosial tilpassning, represjon og eventuell medikament behandling.Der finns ikke effektive og pålitelige behandlings protokoller.(Perry et al 2007)
Den behandlig som forsøkes er eksperimentell.
Kognitiv diagnostisering fører til at pasienten får god innsikt i hvordan hans problemer påvirker ham selv og omgivelsen.Det finns lite vitenskapelige undersøkelser om P.F behandling.Eksteme personlighetstrekk og personlighetsforstyrrelser er troligvis evolusjonære tenkemåter som engang tidligere var hensiktsmessige tenkemåter, men som idag skaper problemer. Det samme kan man si om tankefeillene som vi gjør. Se min hjemmeside om takefeil."kognitiv tenkning psykisk uhelse"
Se også artikkel om problemløsning og besluttnings tenkning på denne hjemmeside.
Personlighetstrekk er arvet hos sjimpanser.( A.Weisset al 2000, Behavior genetics) Det samme gjekder troligvis også for mennesket.
