tenkeevner

Persepsjon, skjema og mentale representsjoner

Vi får ulike sanse inntrykk via vårt syn, hørsel, lukt og smak. Vår hjerne bearbeider sanse inntrykkene til det vi kaller persepsjon. Persepsjon betyr det samme som erkjennelse eller oppfattelse.

Persepsjon er å oppfatte hendelser og ting som vi får via våre sanser.

Sanse inntrykkene samspiller med stukturer i hjernen. Vi har strukturer i hjernen som gjør det mulig for oss å oppta informasjon som blir til persepson/oppfattelse.

Disse hjerne strukturene består av våre sanseorganer og medfødte skjema. Tilsammen fører dette til at vi kan skape mening av det vi oppfatter.

Skjema er ikke en kopi i hjernen av virkeligheten, men en skjematisk abstraksjon av forskjellige hendelser og situasjoner.

Ved hjelp av skjema forsøker vi å skape overenstemmelse mellom våre indre modeller og den ytre virkeligheten(assimilasjon/akkomodasjon, se Piaget)

Denne tenkemåten er en indre tvang.

Våre skjema styrer hvor vi retter vår oppmerksomhet.

Vi har "begrenset hjernekapasitet", derfro  kan ikke hjernen ta opp alt som vi sanser. Vi retter derfor vår oppmerksomhet selektivt mot informasjon som bekrefterde skjema(forestillinger) som vi allerede har.

Mentale representasjoner

I vår hjerne har vi representasjoner av den ytre verden.

Noen representasjoner  er ervervet via persepsjon, andre er medfødte.Noen representasjoner er avhengig av ytre ting og situasjoner, mens andre representasjoner er uavhengig av ytre inntrykk som sansing/persepsjon.

Representasjoner som er skapt av sanse inntrykk, blir bearbeidet til persepsjoner ved hjelp av sanseapperatet, medfødte tenkeevner, medfødte skjema, og ervervede skjema.

Skjema er skjematiske abstraksjoner av verden. Se ovenfor.

En stor del av vår tankevirksomhet består av å tenke på situasjone, personer og hendelser som ikke er tilstede for våre sanser, vi kan jo forestille oss ting i fantasien.Vi kan dikte opp hendelser, som ikke har inntruffet. Vi kan forestille oss ting som ikke eksisterer.

Vi kan dette på grunn av at vi har mentale representasjoner. Representasjonene består av indre bilder/romslige forestillinger.

Uten disse indre bilder/forestilliger hadde vi ikke kunnet tenke eller forestille oss noe , som vi kke hadde fremfor oss.

Mitt syn er at vi hovedsakelig tenker i bilder.

Einstein hevdet at han ikke tenkte i ord, men i bilder (Hadamard 1945), når han utviket relativitetsteorien. Einstein forestillte seg iaktagere som beveget seg med ulike hastigheter i forhold til lysets hastighet, og hva dette ville innebære for deres opplevelse av tid og samtid.

Platon hadde synet at all tenkning var taus tale. Han lar Sokrates si i diaglogen "Theitetos" at tenkning består i å stille spørsmål til seg selv og besvare spørsmålene.

Vi har sannsyligvis en "indre netthinne/øye" som kan se våre indre bilder/representasjoner. Se Chafes teori og forklaring i min artikkel om selvbevissthet.

Dyr og aper har også indre representasjoner.

Dyr har persepsjoner og mentale representasjoner. Aper og kråker har representasjoner som er uavhengig av sanseinntrykk. Min påstand er at dyr har en indre netthinne som kan betrakte de indre representasjon. Dyr kan "fantasere og dikte opp hendelser".

Se artikkel om sjimpansen Sara som tenkte abstrakt.

Se artikkel om kråken i Haidelhof. Haidelhof er en biologisk forskningsstasjon  ved Wien universitet.Kråken kunne teste ut hvem av dyrepasserne som den kunne stole på.



Webdesign ©2016 Web Norge