I denne artikkelen finnes det flere avsnitt om apers språkeevner. Se lenger nede. Washoe og tengspråk.Kanzi og symbolspråk, Har bonoboapene et eget språk,Hvorfor kan ikke leksigram og tegnspråk bli et riktig språk blant aper.

 

Filosofen Decartes(1596-1650) hevdet at de som ikke hadde språk var sjeleløse. Dyr og døvstumme mennesker var sjeleløse og uten fornuft.

Imidlertid er det slik at aper kommuniserer på andre måter.I vild tilstand kommunisererapene  ved hjelp av gestikulering, lukt og berøringer osv. Sjimpanser kan planlegge og utføre jagt på kompliserte måter.

M. Tomacello(2008) hevder at sjimpanser kommuniserer ved hjelp av gestikulering. Han hevder at gestikuleringen er lært , fleksibel og individuell. Gestikuleringen brukes i kombinasjoner. Under gestikulering er apen oppmerksom på oppmerksomheten til den som apen gestikulerer til.

Noen eksempler:

Aper hever armen og slår for å få i gang leking.

Aper rører mors rygg, slik at mor bøyer seg, slik at ungen oppnår å bli båret.

Aper ber om å få mat. De plasserer hånden under munnen til en annen ape, før den begynner å spise.(side 24)

En sjimpanse som har en errigert penis, og som er interessert i sex. Forsøker å tiltrekke seg oppmerksomhet fra en hun sjimpanse, ved å klippe blader. Dette gir en skarp og høy lyd som fører til oppmerksomhet.

Washoe og tegnspråk

Washoe en sjimpansekvinne som ble fanget i Vestafrika i 1967, og sent til USA. Sjimpansen ble adoptert av forskerparet Gardner. Gardner lærte Washoe tegnspråk.

Da Washoe døde i i 2007 hadde hun lært seg 250 ulike tegn.

Forskerparet menete at Washoe kunne bruke tegnspråket på en fleksibel måte.

Washoe klarte å lære sin stesønn Loulis tegnspråk.

Washoe formet hendene til Loulis slik at han kunne utføre tegnet.

Loulis lærte seg på denne måten 51 ulike tegn.

Det oppstod på denne måten en kulturell språkoverføring mellom sjimpansene.

Kanzi og Koko

Kanzi og symbolspråk:

Bonoboapen Kanzi og gorillaen Koko har forandret synet på apers språkevner.Se informasjon om Kanzi og Koko på nettet.

Kanzi er blitt trent av apeforsker Sue Savage-Rumbaugh. Kanzi er født i 1980. Han vokste opp hos sin stemor Matata.

Savage-Raumbaugh trente Matata på å bruke abstrakte tegn på en dataskjerm. Kanzi hang på ryggen til Matata, mens hun ble trent i leksigram. Matata gjorde ikke store framsteg. Etter en tid ble Matata sendt til et annet forskningssenter for å bli gravid med en hannape. Kanzi var på dette tidspunktet bare 2 år gammel.

Man oppdaget da, at Kanzi uten å ha blitt trent hadde lært seg de fleste tegn som man hadde forsøkt å lære stemoren Matata.

Da dette ble oppdaget begynte man å trene Kanzi ulike ord for mat osv. Det viste seg at Kanzi forstod talt engelsk, selv om han  ikke kunne produsere et eneste ord. Se filmen om Kanzi og Sue Savage-Raumbaugh på skogstur.Filmen  som ligger på

nettet.

Barn må lære språk i en viss alder, etter denne alder blir språklæring vanskelig.Det virker som også apene har en kritisk periode under oppveksten som de må lære seg språklige utrykk. Dette er kanskje forklaringen til at Matata ikke klarte å lære seg språklig kommunikasjon.

Kanzi forstår flere talte ord enn hun selv kan utrukke. Kanzi kan også lyde flere sammensatte instruksjoner som hun aldri har hørt tidligere Kanzi kan gi utrykk for hva han vil og ønsker. Det kan være mat eller utflukter.

Koko er en hun gorilla som er født i California i 1971.Koko har lært amerikansk tegnspråk. Hun forstår 1000 forskjellige tegn og forstår 2000 talte engelske ord. Se film om Koko på nettet.

Har bonoboapene et eget språk:

Sue Savage-Rumbaugh var en dag inne i buret til Matata og datteren Tamuli bodde. Tamuli ville leke med Savage-Rumbaughs nøkler. Tamuli fikk låne nøklene. Først da Sue Savage Rumbaugh stod utenfor buret og skulle slippe inn Kanzi, oppdaget hun at tamuli haddeått nøklene. Hun spurte Tamuli om nøklene. Tamuli hadde aldri fått språktrening. Tamuli fant nøklene ,men ville ikke gi dem til S. Rumbaugh. Hun forsøkte å få nøklene i 15 minutter, men dette var helt forgjeves. Sue Savage Rumbaugh sa da til Kanzi. "Si til Tamuli at hun skal gi meg nøklene" Kanzi ga fra seg noen lyder, og straks han hadde fått Tamulis oppmerksomhet, ga han ifra seg flere lyder. Dette førte til at Tamuli ga nøklene til Savage-Rumbaugh.

 

Aper og menneskeapers språklige begrensninger.

Vervetaper har varsel signaler som orm, ørn,pytongslange.

Menneskeaper som Kanzi og Koko når bare 2,5 års stadiet av et barns nivå. Apene kan bare lage settninger med 2-3 ord.

i vill tilstand bruker ikke aper symboler.

Sjimpanser kan organisere felles jakt, men de bruker troligvis bare signaler under jakten.

Menneskjeaper kan ikke lage fonetiske lyder. I tillegg har mennesket gode medfødte evner til å lære ord og gramatisk struktur.

 

 Menneskeaper mangler evner og tenkevner, derfor kan de ikke utvikle et avansert språk:

Tegnspråk og leksigram språk hos menneskeaper kan ikke bli et riktig språk hos menneskeapene. Noen kognitive evner som er viktiog for å produsere språk er svakt utviklet hos menneskeapene.

1.Menneskeaper har trolig for lite hjernekapasitet till å skape de tanker og forestillinger som er nødvendig for å forstå og lage språklig kommunikasjon.

2. Aper har problemer med å forstå hensikten(intensjonen) med hva en taler sier.

Menneskebarn forstår hensikten med det vi snakker om. Barn lærer språk ved å lytte til samtaler. Et barn forstår ofte hensikten med hva en taler sierfør han har sagt noe.

3.Aper har svak evne til å forstå andres tanke og forestillingsverden.(Theory of Mind)

Menneskebarn har god evne til å sette seg inn i andres tankeverden.(TOM)

Barn lærer seg ord og gramatikk på en ubevisst og automatisk måte.Barna språklæring er implisitt. Om en ape skal lære seg ordet banan, så må det finnes bananer i nærheten. Apen lærer eksplesitt og ordet må gjentas mange ganger.

4. Aper har vanskeligheter med rekkefølger. Når vi bygger settninger så må man kunne rekkefølger. rekkefølge forståelse forutsetter årsakstenkning. Aper har svakt utviklet årsakstenkning.

5.Når vi skal lage en settning, så må vi kunne forestille os fremtiden og fremtids planlegging.

Aper har svakt utvikllet fremtids tenkning og fremtids planlegging.

6. Når vi mennesker snakker om ting, så har vi felles oppmerksomhet på det vi snakker om. Aper klarer ikke å opprette feles oppmerksomhet.

Aper kan ikke engang peke. Når vi skal snakke om noe ,så er peking en viktig evne, vi må være enige om hva vi skal snakke om.

Aper i fangeskap kan lære å peke, men peking hos apen er imperativ. Hos mennesket er penking deklerativ.

7. Aper har ikke behov for å fortelle noe.Dette fører til at aper har mindre å fortellle.

Menneskebarn er besatt av å fortelle hva de har opplevd.

En vanlig teori er at aper har svak evne til å representere verden i hjernen. Barn utvikler evnen til å forstå at andre ikke alltid vet hva, hva andre vet, når barnet er 4,5 år gammelt. Aper forstår ikke at andre ikke vet det som de selv vet.

Om man gjemmer mat utenfor et bur med aper, og deretter slipper noen aper utenfor buret, som kan hente maten, så forteller ikke apene i buret hvor man finns.Aper har ikke som menneskebarn et sterkt behov til å fortelle.